Jeg var i Paris i helgen for å feire bursdagen min, og hva passet seg vel ikke bedre enn å dra på en liten konsert? Nå skulle jeg egentlig på alle konsertene som ble arrangert den dagen men jeg var så sinnsykt dårlig fra dagen før at det gikk ikke, vi kom oss ikke ut av døren før klokken 6. Heh.
Det første bandet vi så var Bleeding Trough, som jeg har sett før.
De er flinke på scenen selv om jeg tror de kan gi litt til. Publikum var også ikke helt på topp men bandet appelerte virkelig ikke så veldig mye ti
l publikum at det gjorde noe. De kunne godt ha vært mer ute hos publikum, snakket mer til oss og fått bedre kontakt. Vi visste jo allerede at Comeback Kid skulle spille så de trengte jo ikke å annonsere det ette
r hver sang. Følte at konserten lett ble veldig ensformig, for uten om to gutter som stod bak meg og sang sangene bedre enn vokalisten da, det va
r virkelig et høydepunkt.
Det hadde også skjedd noe virkelig merkelig, med e
n gang vi flyttet oss vekk fra bak stolpen som skygget for utsikten får vi øye på noe rart. Jeg var sikker på at noe galt hadde skjedd for med et får vi øye på et menneske, av typen kvinne, oppe på scenen som headbanger og dundrer løs på et...keyboard. Jeg mener, hallo, hvor ble hardcore av? Det viste seg jo senere at hun er med i bandet o
g spiller...keyboard. Så om vi ser bort i fra keyboardet (som man ikke hørte uansett) så var konserten grei.
Bleeding Through
Bare 15 min etter at Bleeding Through var ferdig med å spille (Og venninnen min og jeg hadde hatt tid til å titte litt på den lokale hardcore befolkn
ingen) kom Comeback Kid på scenen. Sist jeg så dem var i Sheffield i England under ENSDT i 2007, så jeg gledet meg. Forventningene var høye for jeg vet at de gir mye. Da de kom inn på scenen og sa "We're Comeback Kid from Canada" ble alle beina i kroppen min til gele og jeg fikk en heftig eargasm. Tingen med sceneshow og publikum i utlandet er at, det er så sykt mye bedre! Under konserter i Norge står jo vaktene og tror de har like mye autoritet som politiet, det er ikke snakk om croudsurfing eller stagediving og moshpitene er lame. Jeg la fort merke til at i Frankrike var ikke det tilfellet, folk klatret opp på scenen, kastet seg ut, tok salto, surfet over publikum og oshet som om det var siste dagen på jorden. Bandet ga så mye og jeg tror nesten vokalisten svettet ihjel for han var gjennomvåt allerede etter andre sang. Slagerene kom en etter en, men personlig syntes jeg de spilte alt fo
r kort. 6 sanger er absolutt ikke bra nok for et så fantastisk band. Det var nesten som å se på en film, og akkurat i det du virkelig begynner å digge den så klikker dvd spilleren og du sitter der og vil bare ha mer. Publikum var enige, men det var ikke Comeback Kid de fleste hadde kommet for å se så de roet seg ned etter kort tid.
Comeback Kid, jeg tror det bildet var nytt i 2007. De ser helt lost ut. Haha!
Og det var det, jeg var så dårlig at jeg holdt på å besvime så jeg orket ikke se Parkway Drive (Sett dem før) og ville bare komme meg ut av det klamme lokalet.Det hadde vært mange flere konserter den dagen som jeg skulle ønske jeg kunne ha sett, men gjort er gjort og spist er spist. Jeg håper jeg får sjangsen igjen uansett.
Snart kommer det flere reanmeldelser, jeg bare venter på at VG skal gi noen CD'er en skikkelig ufortjent karakter. Eller, de gjør jo det hele tiden, men med eksamenstid og 100% jobb er jeg litt utslitt. Håper dere uansett har en fortsatt awesome kveld for det skal jeg. My Chemical Romance har sluppet singelen "Sing" og musikkvideoen til "Nananananana" som jeg anbefaler alle å kjøpe på Itunes eller høre på, på spotify eller hva nå enn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar